Her får du en historie om grønlandsk selfangst
Pling!!!
Her om dagen dumpet det en rødglødende e-post inn i innboksen min.
Postkassen min ryker fortsatt,
for e-posten var skrevet av en virkelig sur dame.
Hun ville ikke lenger være e-postvenn med Sikamut
Hun hadde sett en video om grønlandsk selfangst og skrev nå:
«Videoen om fangeren David forteller ikke HVORDAN selene blir drept.
Man ser en mann på jakt i en båt«
og hun fortsatte:
«kan vi være sikre på at man ikke også fanger sel på bestialsk vis og slår dem gjentatte ganger i hodet, så de ligger i sin egen blodpøl og dør langsomt og smertefullt??????????????????
Det har vi dessverre sett på tv mange ganger, og den produksjonen vil jeg ikke støtte!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!”
Aha …
den sure damen er et ordentlig og anstendig menneske med et godt hjerte,
Men ………
Det er én stor, feit løgn som hun fortsatt tror på.
Den løgnen om selfangst som Brigitte Bardot satte i gang tilbake på 1970-tallet
Noen tror fortsatt at sel blir fanget av hissige, køllesvingende inuitter,
og det er bare så langt fra sannheten!
Derfor skal du møte Adam fra Aasiaat
Det er Adam som har lært meg å padle kajakk,
og han kan virkelig det der med grønlendervendingene.
I tillegg til å være kajakkinstruktør og arrangere kajakkturer,
er Adam også en virkelig dyktig jeger og fanger som vet noe om grønlandsk selfangst.
Han bruker mye tid på havet og i fjellet og kjenner mange av de gode stedene.
Derfor kommer han også hjem med både reinsdyr, moskusokser, fisk og sel.
Adam er IKKE en køllesvingende inuitt, slik noen gjerne vil ha oss til å tro om de grønlandske fangerne.
NEI!
Han er en dyktig jeger som har lært kunsten å bruke et jaktgevær og en båtshake.
Et par viktige redskaper for en selfanger, for sel er raske dyr som krever mye øvelse å fange.
Adam har gitt meg lov til å vise deg et av bildene hans fra en dag da han hadde fanget en sel.
Her ser du ham på vei hjem med selfangsten sin.
Det er en flott fangst Adam stolt kom hjem med den dagen.
Det er kjøtt nok til noen gode middager,
og det som er til overs, setter sledehundene gjerne tennene i.
Merk:
Adams jaktbilde ser ikke vesentlig annerledes ut enn det norske og danske jegere tar når de har felt et bytte.
Det er en sel som er fanget med respekt og på en human måte av en stolt og dyktig fanger.
Så hvis du møter typer som den sure damen med det store hjertet, som fikk innboksen min til å dirre,
så vær så snill å hilse fra Adam og meg og si at det ikke finnes køllesvingende, sure inuittjegere på Grønland
– bare stolte selfangere,
og de blir så glade når vi velger å gå i selskinn.
