Kan jeg tillate meg å gå med selskinnsvotter?
Det spørsmålet fikk jeg da jeg deltok på julemarkedet på byens industrimuseum.
På et tidspunkt la jeg merke til en ung kvinne et stykke fra standen min. Hun så nysgjerrig bort på varene mine.
Siden det ikke var så mange mennesker, kom hun bort til meg. Hun smilte og lot hånden kjærtegne et par votter i selskinn med en flott hvit pelskant.
Forsiktig spurte hun: «Kan man tillate seg å gå i noe sånt?»
– altså selskinnsvotter.
Hun var født og oppvokst i Tyskland, men kjærligheten hadde ført henne til Danmark, der hun nå jobber og bor sammen med kjæresten sin.
Det var første gang hun så selskinn.
Mens hun holdt et par myke, varme selskinnsvotter i hendene, fikk vi en god prat om pels.
Det finnes mange sterke holdninger mot bruk av pels, og mange måter å gi uttrykk for dem på.
Den unge tyske kvinnen og jeg ble raskt enige om at ingen av oss ønsker å være med på å ødelegge naturen eller pine dyr, bare for å kunne gå i pels.
Vi var også enige om at ingen av oss liker å fryse om vinteren. Da finner vi frem de varme klærne. Dessverre er det bare ikke alltid nok til å holde kulden fra kroppen.
Pels har i generasjoner vært gode vinterklær.
Selskinn er et praktisk materiale med mange gode egenskaper:
- baksiden av skinnet er tykk og vindtett.
- forsiden av skinnet er dekket av et lag myke hår, ofte er hårene hule og luftfylte. Det gjør at de isolerer godt mot kulden.
- Snø og is kan lett fjernes fra det myke hårlaget. Det er bare pelsen (forsiden) som blir våt i snøvær. Selve skinnet (baksiden) er tørt og tett.
- Når man har skinnklær på, har man det varmt, godt og tørt, selv om det er kaldt og vått.
På Grønland er det en lang tradisjon for å gå i selskinnsklær, fordi skinn er et godt og praktisk materiale når det er kaldt.
Egentlig er selskinn bare et biprodukt.
Den egentlige grunnen til å fange en sel er at det skal mat på bordet.
Tidligere betød en god fangst overlevelse for både en familie og et lokalsamfunn.
Det var en gang da én sel ga en familie:
- mat på bordet (kjøtt og innvoller) i et område der man ikke kan dyrke grønnsaker,
- lys (spekket ble brukt til å gi lys i tranlampene i gamle dager),
- smykker (klørne kan bli til de mest fantastiske smykker),
- leketøy og husflid (knoklene kan brukes til mange morsomme ting)
- og klær (skinnet blir til praktiske og vakre skinnklær og støvler).
- Restene ble brukt til hundefôr.
I dag er det ikke lenger en livsnødvendighet at fangeren kommer hjem med en sel.
Men når det kommer sel hjem, brukes hele selen fortsatt på forskjellige måter.
De grønlandske fangerne lærer fortsatt å bruke naturen med respekt for fremtidige generasjoner og fanger sel på en bærekraftig måte.
Derfor har Grønland formelt fått lov av EU til å selge selskinnet sitt.
Ifølge Verdens naturfond (WWF) kan de grønlandske fangerne fange tre ganger så mange sel som de gjør i dag, uten at det ville ha en negativ påvirkning på bestanden.
Biproduktet «selskinn» blir renset og solgt videre til Great Greenland.
Gjennom en lang prosess fremstiller de vakre skinn. De blir til nydelige pelsvarer som vi kan bruke med god samvittighet.
Derfor:
Bruk selskinn med stolthet og god samvittighet.
Husk at hele selen brukes.
Selskinn skaper liv i et lokalsamfunn høyt mot nord.
Fortell den gode historien til dem som av mange forståelige grunner har en skeptisk holdning til pels.
Hvorfor ødelegge en kultur som har vist at det kan være mulig å bruke skinn på en naturlig og bærekraftig måte?
Hvorfor ikke støtte innsatsen inuittene gjør høyt mot nord for å ta vare på naturen?
På den måten kan vi både gå elegant, varmt og godt kledd samtidig som vi har god samvittighet.
Den unge tyske kvinnen sto litt og betraktet de myke selskinnsvottene med et varmt blikk.
Så utbrøt hun plutselig:
«Selskinn er jo sympatisk skinn!»
– og nå vet du hva hun ønsker seg til jul …
