Slik unngikk eventyrere matsvinn på jordomseiling

Matsvinn

– et nytt ord vi fikk inn i språket vårt i 2014. Siden har det blitt et hverdagsord.

En russisk kvinne undret seg over at vi kastet mye god mat.

Det eneste som var galt med gulrøttene, yoghurten, melet og grynene, var at de hadde passert siste salgsdato. Egentlig feilte de ingenting.

Siden da har mange kokker og kjøkkenfolk både fortalt og vist hvordan vi kan lage lekker mat av matrester og unngå matsvinn.

Det har resultert i hauger av nye kokebøker og matprogrammer.

Det er utviklet apper, så vi sammen kan redde maten fra søppelbøtta.

Butikker og restauranter selger maten de ikke har fått solgt i løpet av dagen, til spotpris.
Du skal bare selv gå bort til butikken eller restauranten og hente posen din med mat.

Supermarkedene har laget plasser og kasser med gule prisskilt til mat som nærmer seg siste salgsdato.

Det er god økonomi i å minimere matsvinn.

Så bruk matrestene dine.

De kan bli til nye og spennende matretter,

og vips – plutselig har du også spart litt på husholdningsbudsjettet.

Alt sammen spennende, fristende og nytt

– eller er det nå egentlig det?

Er det ikke bare god, gammeldags sunn fornuft, slik Laura brukte den på kjøkkenet hos Varnæs i Matador?

Den gangen skulle god mat heller ikke gå til spille.

Alt på grisen skulle på en eller annen måte bli til lekker mat.

Fra en klok russisk kvinne til en klok grønlandsk kvinne.

I Aasiaat, en by i Diskobukta, har Dorthe Kjeldsen bodd i 30 år sammen med mannen sin Jens.

De to har seilt gjennom Nordvestpassasjen i seilbåten sin «Killua», ut til de små øyene i Stillehavet.

Det var fjerde gang Jens og Dorthe stakk til sjøs, fordi de synes det er livsbekreftende å seile ut og oppleve verden.

Grunnen til at de valgte å la turen gå gjennom Nordvestpassasjen, er at den turen er sagnomsust.

Inuittene brukte den ruten for over 100 år siden, da de reiste fra Canada til Grønland.

På den turen har Dorthe blitt den første grønlandske kvinnen som har seilt gjennom Nordvestpassasjen.

Derfor ble hun også kåret til Årets kvinne på Grønland i 2020. Hun ble innstilt til prisen fordi hun både er tøff og beskjeden.

Hun er et godt forbilde for kvinner, fordi hun viser at man kan det man vil.

Jens Kjeldsens barndomsvenn, filmmannen Erik Peitersen, mønstret på Kjeldsens båt «Killua» i Aasiaat før avreisen mot Nordvestpassasjen.

Turen var planlagt til å ta rundt tre måneder.

Det betød at de måtte ha nok proviant med, så de ikke også måtte bekymre seg om maten hvis de satt fast i isen underveis.

Vind, strøm og bølger er også noe seilere har respekt for. Det kan gjøre det umulig for dem å komme i havn og proviantere.

Grønlandsk proviant

I forkant av turen hadde Dorthe samlet mye grønlandsk proviant.

Det er det den grønlandske maten kalles.

Det er god, solid grønlandsk mat som moskus- og reinsdyrkjøtt, sel og fisk.

Mat som man gjennom generasjoner har spist seg glad og mett i.

Peitersen fikk smaksprøver på provianten da han kom om bord på Killua, som velkomst.

Blant annet skulle han smake mattak (hvalhud). Det er en lekker grønlandsk delikatesse – og det smaker nydelig.

Til Peitersens overraskelse er mattak svært ren i smaken, litt i stil med østers og sushi.

Mett og fornøyd konstaterte Peitersen at det er godt å se at ALT på en sel blir brukt.

Altså både kjøtt, spekk og innvoller. Alt kan spises. Ikke noe matsvinn her.

Klørne blir til spennende smykker, og selskinnet blir til vakre klær og nydelige sko.

Slik er det, og slik har det alltid vært.

Alt blir brukt på en sel.

Det er sunn fornuft.

På den måten unngår man matsvinn

– og slik har man gjort i mange generasjoner på Grønland.

Hvis du vil se (gjense) Kjeldsens og Peitersens tur på havene, finner du alle sendingene på dr.tv.